Brev til siste frøken ut…

Kjære lille prinsessa i magen min…
Her kommer det noen ord fra mamman din.

Jeg vil rett og slett bare få fortelle deg hvor heldig du er.. for utenfor er det mange som venter på deg og allerede har deg veldig kjær…

Du er og blir en stor overraskelse, jeg og pappa hadde aldri trodd at vi skulle bli beriket med tre barn.

Ja for tenk, du har to beskyttende storesøsken som venter på deg.

Amalie, din kjære vakre storesøster. Ja jeg er ganske sikker på at du har hørt henne, for skravle og synge er noe hun kan. Hun er nok den som venter mest på deg.

Jeg er sikker på at hun kommer til å ta godt vare på deg, og er det noen du kan se opp til er det henne.

Så vakker og god, bryr seg om alt og alle.

Hun er full av følelser, har hun det bra lyser verden rundt henne opp, men er hun lei seg, er hun heller ikke redd for å vise det.

Jeg er sikker på at du kommer til å lære mye av henne. Hun er oppvakt og lærer mye, og innen du blir større og er klar for å lære selv, er jeg sikker på at hun sitter klar til å svare på alle verdens spørsmål.

Hun venter veldig på deg, og gleder seg veldig til å bli storesøster til ei lita jenta også.

Storesøsterrollen har hun tatt til seg for alt i verden, og Markus han kunne fulgt henne til månen det er jeg sikker på, han er virkelig glad i storesøsteren sin.

Markus, det er din vakre gode storebror. Han er så liten enda at han ikke skjønner stort. Har du merket noen harde klapp på magehulen, etterfulgt av en herlig latter? Det er Markus

Er det en som lyser opp dagen vår, er det han. Blid som solen, tålmodig som få, men full av energi og begynner virkelig å få propell i rompa der hvor han fyker avgårde på alle fire.

Han har kanskje lært seg å gå, kanskje han sier noen ord også… innen du kommer ut til oss, men han er fortsatt ganske liten.

Latteren hans smitter godt og kommer nok til å lokke fram et smil etterhvert hos deg også.
Han er familiens lille ramp, og kommer nok til å gi deg litt inspirasjon til rampestreker som vil få mamma og pappa til å både le og rive av oss håret.

Jeg er sikker på at dere to kommer til å bli et radarpar, knoll og tott rett og slett

Pappan din, han var vel like overrasket som meg, den dagen vi fikk vite at du var i magen min.

Vi følte vi allerede hadde hendene fulle, med de to små vi allerede hadde, Markus var jo bare babyen enda også… men det tok ikke lang tid før nyheten sank inn.. og vi bestemte oss for å brette opp armene og bare gjøre oss klare.

Pappan din er jeg sikker på at du tvinner rundt lillefingeren, (det er dessverre jeg som må ta strengerollen ) Han kommer til å stille opp for deg, uansett. Han er engasjert, leken og veldig veldig snill.

Han den som tuller, leker og ruller rundt med Amalie og Markus, ja jeg er sikker på at du har hørt de når de driver på stuagulvet her, for da er det ikke akkurat stille. Klosser som raser, barnelatter i kor, en tullete pappa som krabber etter når Markus prøver å stikke av, en superkilen Amalie som ler så hun nesten tisser på seg, men alikevell ber om mer og mer og mer.

Det er han som er ute å baser i snøen med dere, og plasker og bader som en fisk i vannet når vi er på stranda.

Men han er også den du kan gå til om du trenger trøst, om du trenger råd eller bare en god klem.

Du har det godt i den trygge magehulen nå… passe varmt, og trangt og godt… og det er en stund til du kommer ut… men vi to.. vi har kjent hverandre i nesten 28 uker nå.

Selv om jeg har gjort dette to ganger før, er det like utrolig denne gangen også. Og kanskje mer virkelig.. siden jeg på en måte “vet” resultatet.

Jeg går å bærer på et menneske, en ny verdensborger.

Lik dine søsken, jo da, det kan hende… kanskje du får samme nese som de to andre, eller like nydelige blå øyne. Men du blir deg selv, en helt ny personlighet.. og den personligheten ser vi ikke før du har kommet ut.

Men alikevell, kjenner vi to hverandre på andre måter… sparkene dine (som det er forøvrig er mer trøkk i enn dine søsken) minner meg til stadighet om at du er der, kanskje kvepper du til når Markus kaster klosser vegg i mellom, reagerer når Amalie synger og bare turner rundt fordi du må trene for å bli stor og sterk.

Den voksende magen viser meg at du trives der inne, og at du blir større og større for hver dag som går.. (trenger bare ikke bli større enn din storebro før du kommer ut )

Lukten og lyden av meg, kommer til å bety mye for deg, den har du hatt rundt deg hele ditt liv inne i magehulen.. og på den måten kjenner du meg.. og vet hvem jeg er.

Men jeg skal gi deg mye mer enn lukt og lyd… det skal jeg love deg.

Jeg skal gi deg alt hva en mamma kan og gjerne litt til, men du må dele Jeg har allerede to som fyller opp hjerte mitt (vel tre har jeg jo, må ta med pappan din og )

Men det fine med mammahjerte er at det vokser, så det er så absolutt plass til deg også.

Meg kan du alltid stole på, jeg skal være der når du trenger meg, og når du føler at jeg helst skulle latt deg være litt i fred

Jeg skal være der når du tar dine første steg, når du skal lære å knyte skoene dine, når du har din første kjærlighetssorg, når du trenger meg mest og når du trenger meg minst.

Jeg kommer alltid til å være glad i deg. Uansett.

I skrivende stund turner du rundt i magen og dulter så magen hopper, det er noen uker igjen i magen.. heldigvis.. for ting er overhode ikke klart til at du skal komme, enda. Men i mars skal vi være så klare vi kan bli… men ha tålmodighet med oss, tre barn blir helt nytt for oss, men vi skal gjøre så godt vi kan.

Nå er det snart jul, og du sørger for at mamma blir den største julekula i huset.

Neste år.. feirer vi med tre små… da blir det liv da..

Vi gleder oss allerede.

En verden å utforske..

nov24

Minste (enn så lenge iallefall) forsvinner ofte inn på rommet sitt når han er hjemme, og da er det som om han er på oppdagelsesferd..finner stadig noe nytt som han sitter å studerer og utforsker.

Nå har pappaen satt opp et leketelt på rommet hans, som han elsker… han sitter ofte inni der, tar med seg et kosedyr eller to og legger seg inn i teltet..

Og gjensynsgleden er så vanvittig stor hver gang han kommer ut av teltet og får se oss igjen, skulle tro han har vært bort en liten uke

Jeg undrer meg mange ganger hva han tenker på mens han sitter der inne, helt stille… kan sitte der i flere minutter før jeg ser at det rasler litt inni der og han titter nysgjerrig ut igjen.

Slik ser altså teltet ut:

Og her var det jammen en liten krabat også jo..

Titteeeei mamma

Er det noe spennende ute i den store verden da troooo?

Linseluuuuuuus

Men liker meg aller best i teltet mitt…bli med a mammaaaa <3

Jeg vant!! Jeg vaaaaaant!

nov16

Tenke seg til, en av mine første give aways jeg er med på…også vant jeg!!

I oktober var jeg med på Livets lek og alvor sin give away hvor man kunne vinne blandt annet denne herligheten:

(eller farge vet jeg ikke da..men iallefall et caboo ringsjal fra lotusbarn)

Vi hadde jo dette til Markus, jeg likte det veldig godt! Men siden vi var sikre på at vi ikke skulle ha fler valgte vi å gi det bort til noen som faktisk kom til å trenge det

Men her sitter jeg jo igjen, med kule på magen igjen.. og ønsket meg igjen et slikt ringsjal.. kom over hennes blogg, meldte meg på..

OG JEG VAAAAANT!

Jeg ble så glad at jeg må innrømme tårene presset litt på..ønsket meg denne så inderlig, men lommeboken var ikke enig

Så nå gleder jeg meg til det kommer i posten ja

Vår lille Apekatt..

nov14

Med to små barn under 5 år i hus, skulle man tro at rampestreker og annet sprell var en daglig hendelse her..

Men gudene må vite hva vi har gjort riktig (eller galt ) for her skjer det så og si aldri noe overraskende på den måten.

Vår elste frøken har helt siden hun var pitteliten vært ei forsiktig jente, som har lagt all sin tillit hos oss..om vi sa nei..vel..så var det best sånn..hun spør.. om alt…. ja hun har til og med spurt om det er greit at hun tegner i ansiktet sitt.. trenger vel ikke være rakettforsker for å skjønne hva svaret var

(nå som hun nærmer seg fem..er hun blitt litt mer påståelig..heldigvis )

Lite med oppdagelsestrang hos denne jenta… den store esken med julepynt fikk stå heeeelt i fred her på stuagulvet mens hun bare krabbet rundt den i sin tid

Men minstemann… begynner vi nå og se litt andre sider av.. sider som vi, ja tro det eller ei, har savnet litt hos hun største
Vi burde vel skjønt det… når han har et sånt rampetryne:

Han er all over the place for tiden

Han er nok fortsatt en rolig ett åring, men det er såå herlig å se han utforske verden med liv og lyst…

Skuffer, de er til for å åpnes, alle skuffer, selv de som er for store og tunge’

Han har også begynt å reise seg litt, ikke akkurat tidlig ute, men nå er det i gang Reiser seg, og det blir noen knall og fall… kuler i panna og sår her og der stakkar.

Sitt første strek har han også gjort, i dag faktisk. Badet, det er det mest spennende rommet i huset, hvorfor? Fordi han ikke får lov til å være der inne.
Badet er pittelite og mor synes det er litt ekkelt at han krabber på gulvet rundt do osv..

Så den døren skal være lukket… og det husker vi på… noen ganger

I dag, mens jeg jobbet meg gjennom oppvaksmaskinen og Markus drev med sitt, la jeg plutselig merke til en faaaretruende stillhet… veldig stille var det.. jeg titter ut i gangen, og ser at baderomsdøren er åpen.. GRØSS!!!

Slenger fra meg det jeg har, går inn på badet, og der finner jeg en gutt som titter over doskåla… ser på meg…og peker neddi do…dæææh….

Og hva ligger der?

Jo da.. kosekluten hans… jepp..den fikk seg en svømmetur… oppi do gitt…

usj

Han synes det var veldig veldig spennende selv da

Men selv i en travel gutts hverdag, har han tid til å kose <3

Jeg ser for meg travle tider framover.. det jo ikke så lenge til vi har enda ei som skal følge i Markus sine spor..

og storesøster.. begynner jammen å få et rampetryne hun og

22 uker og tiden flyr..

nov9

Jeg tenkte jeg rett og slett skulle skrive ned noen tanker nå…nå som jeg er ca halvveis..ja faktisk godt over også, er i skrivende stund 22 uker og 4 dager på vei..

i 22 uker og 4 dager har jeg hatt lille overraskelse i magen… hjelp som de ukene har flydd…

Men jeg husker den positive testen og sjokket den gav meg som om det var i går…

På hver eneste test som har lyst mot meg med et kryss, eller teksten gravid.. har tårene trillet.. men jeg skal ærlig innrømme at denne siste gangen, var det ikke gledestårer som rant ned kinna mine..

Å se det krysset igjen, det var det siste jeg hadde forventet og akkurat der og da, noe av det siste jeg ønsket.

Jeg kunne virkelig ikke tro at det var mulig (det kan jeg igrunn ikke enda heller…) Vi som har slitt sånn med å få de to små fantastiske vi har… og nå har jeg en overraskelse i magen….?! Første reaksjon til min mann var “nei nei nei nei nei det gåkke an”, han trodde rett og slett ikke på det han heller..

Og jaaaa…vi vet hvordan det gjøres..men vi vet også hva vi må gjøre for å eventuelt ikke lage barn.. men har virkelig funnet ut at ikke alt funker

Tårene trilla vel i flere dager uten stopp.. men ettersom dagene gikk gråt jeg ikke bare for at jeg var uønsket gravid, men også pga sjokket, sjokket over å ha en overraskelse i magen… aldri i verden hadde jeg trodd at jeg skulle oppleve å bli overraskende gravid!

Vi snakket mye, mannen min og jeg..begge var enige.. å vurdere abort var uaktuelt for oss begge…
Det var jo i grunn ingen krise sånn sett, men vi var begge så fornøyd med familiesituasjonen vi hadde, og ikke minst…vil følte to barn var mer enn nok..

Jeg tenkte vel aldri tanken på å fjerne det, men slet veldig med å bli enig med meg selv, skulle jeg virkelig gjennom en svangerskap til? Treee barn..og de på fem år… hjelpes meg…galskap rett og slett…

Jeg tror ting skjer med en mening.. og lille overraskelse i magen, mente tydeligvis at det var plass til seg i familien vår…

Etter noen få dager med surrende tanker, bestemte vi oss for at dette måtte vi bare ta imot med åpne armer…
Mange ble like overrasket som oss når de fikk vite nyheten, noen reagerte akkurat slik vi trengte, men stormende jubel og glede, andre reagerte slik vi var redde for…
“EEEn tiiiil??” “eer dere gaaaale??”

skjønner jo at de ble sjokkerte, men noen ganger er det viktig å tenke over hva man sier

Og midt oppi dette.. skulle vi faktisk gifte oss!

Bryllupsdagen kom jo.. jeg hadde ALDRI trodd jeg skulle gifte meg med en liten kul på magen…men det gjorde jeg altså

Så var det å vente til ordinær ultralyd.. og herremiiiiiin for en ventetid…. etterhvert som tiden gikk, ble jeg plutselig overbevist om at det feilte babyen noe.. dette virket på en måte too good too be true….

Men jommen skulle det vise seg, at i magen bor det en frisk baby… det måtte to ultralyder til for å få svar på akkurat det… men etter de to sniktittene fikk vi vite at det mest sannsynlig gjemte seg en liten frøken i magen..

Jeg sliter fremdeles med å forstå, forstå at det er en baby til på vei, at vi skal bli fem i familien..en skikkelig storfamilie… at vi skal få ei lita jente i 2012, at vesle Markusen vår, som er knappe 14 måneder nå…skal bli storebror om fire måneder.

Jeg gruer meg, og gleder meg.. gruer meg til å kjenne og føle på kaoset som vil oppstå den tiden vi trenger på å finne oss tilrette i vår nye familie, gleder meg til å bli kjent med barnet jeg aldri trodde jeg skulle få, gleder meg til å se stoltheten i øynene på den kommende storesøster som gleder seg noe vanvittig, gleder meg til å bli en travel trebarnsmamma som stadig lever i et kaos

Men må innrømme jeg ikke har tenkt så mye på det enda, jobber enda med å forstå at det er en levende baby der inne… en egen personlighet som skal være med på å fylle vår familie…

Jeg prøver å leve litt i nuet….dette svangerskapet er det tøffeste jeg har vært gjennom… mye kvalm i starten, tidlig bekkenløsning, og den voksende magen har vært vanskelig å takle.. ikke bare er jeg stor fra før, men var overhode ikke forberedt på å begynne å vokse igjen nå så kjapt..

Jeg har verdens beste mann, som virkeig stiller opp, både for barna meg og huset.. vasker hus og steller barn..og hjelper mor..
Men det merkes jo at et slitsomt svangerskap også er slitsomt for parforhold… heldigvis.. er det bare en fase..og denne kommer vi oss gjennom…det er vi sikre på begge to.. tøft nå.. ja.. men vi er heldigvis unge…

Ja det ble jo litt dette,har jo tross alt lagt 22 uker bak meg, så ikke rart det har bygd seg opp noen tanker

En ting er iallefall sikkert…

Jeg blir den heldige eier av den største julekula i år

Det er under 40 dager igjen!

okt19

Ja, tenk.. under 40 dager igjen til vi tenner det første lys!

Jeg har selvfølgelig allerede begynt sånn smått med juleforberedelsene, det for å få en så rolig og behagelig førjulstid som mulig

I år blir det heller ingen tur opp til Trondheim i desember, veldig rart, men ekstra koselig at familien fra Trondheim tar en førjulstur nedover for første gang

Det er mange gaver på listen i år, men akk så koselig å glede så mange da!! Og siden vi starter så tidlig, slipper vi også det unødvendige stresset som man ofte får sånn på innspurten.

For tiden er det julekalenderen til størstesnuppa som står i midt hode, har planer om å få til en god blanding av både aktiviteter og gaver denne gangen, og da må jeg gå litt ekstra i tankeboksen for å klekke ut en god plan. Noen som har noen gode advendtskalendertips kanskje?

Magen vokser jo også, og jeg får litt sånn dejavu ifra svangerskapet med Amalie hvor jeg gikk med stooor kule på magen til jul.
Det får jeg jammen oppleve en gang til, og da med to små spirrevipper på utsiden også… blir nok hektisk, men hjelper mye at vi skal få være hjemme i huset vårt og kan legge barn når de er trøtte og slitne..noe som ofte skjer.. skal ikke se bort ifra at vi har igjen litt gaver til morgene 1. juledag også

Titter på Bæretøy

okt13

Når Markus ble født hadde jeg forberedt meg med litt kunnskap innenfor bæretøy også gått til innkjøp av noe som da het Close Baby carrier.

Jeg bærte Amalie ganske mye, men da mest når hun ble større, hun var ekstremt selskapssjuk, ville sitte på armen hele tiden og for å ikke bli øm og sår kjøpte jeg meg en ergo bæresele for å avlaste armer.. en gooood invistering.

Når Markus kom ønsket jeg å bære han som nyfødt også.. og det var jammen ikke dumt..invisterte i en Close og hadde med den på sykehuset faktiskt. Bærte han mye den første stunden, og det var virkelig koselig!

Den selen solgte vi… av den enkle grunn at vi ikke trodde vi skulle ha flere, men nå sitter jeg altså her..igjen..med kule på magen..og sikler igjen på en Close.. som nå har bytta navn til Caboo… Denne er nå på tilbud hos Lotusbarn

Og om ikke bedre så har Bloggen Livets lek og alvor konkurranse nå, hvor det blandt annet er give away på akkurat denne

Jeg følger bloggen, og den er ganske spennende… i skrivende stund driver hun å krysser fingre og ben og håper hun er gravid

Høøøøøøøst!

sept13

Sukk som jeg elsker høsten (og våren da.de to er mine favorittårstider) Men det er noe helst spesielt med høsten.

Den forventer ingen ting av deg på en måte, og vi forventer lite av høsten også. Vi godtar at det er dårlig vær, da koser vi oss bare inne med stearinlys og varme pledd. Og er det fint vær kommer vi oss ut for å nyte den friske lufta og de vakre fargene.

Vi har lagt bak oss en hektisk tid. Jeg sitter her å skriver som fru.. (det er helt sjuuukt å tenke på)

Vi hadde en fantastisk dag, tenkte å lage et eget innlegg på det og vise bilder fra den store dagen.

Vesle lillebroren vår har fylt ett år, og det har vi feiret med to selskap!
Helt utrolig hvor fort tiden går..

Her pakker han opp sin første pakke, med god hjelp fra storesøster…
med totten i munnen <3

Følger nøye med på hva som skjer.

Denne likte jeg godt Mamma!

Bordet dekket og klart til fest.

mmm Kake

Marsipankake ble laget denne gangen:

Markus fikk smake han og selvfølgelig:

Sitte ved barnebordet var moro

Og nå..nå er høsten i full gang. Og jeg, jeg er veldig på vei inn i julemodus (ja bær over meg) men sånn er det altså.

Jeg holder meg i skinnet litt til da.. men velger å føle piiitelitt på stemningen ved å tenne lys på kvelden og lytte ekstra godt på vind og ruskevær ute….herlig <3

I oktober starter jeg, med litt hobbysyssel og julegavelaging med eldste frøkena, har noen gode ideer i år..men siden det er så masse kjentfolk som leser…velger jeg å ikke skrive om de enda

Så enn så lenge koser jeg meg med høsten…og voksende mage (ja for de som ikke har fått det med seg, så venter vi jammen en liten overraskelse i 2012

(bilde er av storesøster 8mnd gammel <3)

En sommerferie er over…

jul31

Markus begynner å bli stor og kan sitte selv.. så da kan de endelig få bade sammen

Lillebror må sitte i egen balje enda bare.. storesøster er ikke så begeistret for gulp i badevannet

Det ble en liten blåbær tur på oss i skogen også

Skogen hvor trollet Tambar bor

Amalie på vei inn i troll skogen

en liiiten sopp

Ut på tur, Aldri sur

Blåbærfingre <3

Vi fant jo eeen søledam iallefall

Veien hjem ble litt lang, da lekte vi gjemsel…pappa teller

og Amalie løper for å gjemme seg

Og slik holdt vi på heeele veien hjem.

Siste stopp i ferien var på Tuftebo på Røros.
Alle gledet seg til å komme seg bort og ikke minst, besøke Bestefar og Bestemor og Tante Julie
Her er noen knips ifra dagene på Røros:

Verdens kuleste såpeboblesaksofon..

en av maaange turer til utedoen.. som nå har navnet Amalie doen

Pappa er glad for at vi eeeendelig kom oss på en fjelltur!

om du ser veeeldig godt ser du en hvit varde midt i bilde..den har Amalie og Jan-Anders bygd.

Ja…det var litt bilder i fra vår ferie denne gang.

Ingen spennende utenlandsturer og fancy hoteller..
Men vi har hatt en super duper ferie med masse opplevelser,
Bildene viser bare litt av alt vi har opplevd.

I morgen begynner hverdagen igjen…
Og vi må innrømme…

Vi gleder oss litt til det og

Hunderfossen..

jul6

Et meget forsinket innlegg, men vi har altså vært i Hunderfossen! Og gjett om vi hadde det moro både stor og liten

Koste oss virkelig!

Vi fikk selskap av supertante Elin og Superonkel Morten…veldig kjekt for både stor og liten.

Det viser seg at vår veslefrøken ikke er så liten når det kommer til karuseller…for er det ei som virkelig elsker det så er det henne.
Kastet seg ut i det meste uten frykt eller et liten sneeeev av å være skeptisk… mor derimot

Slenger inn et knippe av bildene fra den store dagen

enjoy:

(noe galt med pc…så fikk ikke redigert bildene før de ble lagt ut)