Brev til siste frøken ut…

Kjære lille prinsessa i magen min…
Her kommer det noen ord fra mamman din.

 

Jeg vil rett og slett bare få fortelle deg hvor heldig du er.. for utenfor er det mange som venter på deg og allerede har deg veldig kjær…

Du er og blir en stor overraskelse, jeg og pappa hadde aldri trodd at vi skulle bli beriket med tre barn.

Ja for tenk, du har to beskyttende storesøsken som venter på deg.

Amalie, din kjære vakre storesøster. Ja jeg er ganske sikker på at du har hørt henne, for skravle og synge er noe hun kan. Hun er nok den som venter mest på deg.

Jeg er sikker på at hun kommer til å ta godt vare på deg, og er det noen du kan se opp til er det henne.

Så vakker og god, bryr seg om alt og alle.

Hun er full av følelser, har hun det bra lyser verden rundt henne opp, men er hun lei seg, er hun heller ikke redd for å vise det.

Jeg er sikker på at du kommer til å lære mye av henne. Hun er oppvakt og lærer mye, og innen du blir større og er klar for å lære selv, er jeg sikker på at hun sitter klar til å svare på alle verdens spørsmål.

Hun venter veldig på deg, og gleder seg veldig til å bli storesøster til ei lita jenta også.

Storesøsterrollen har hun tatt til seg for alt i verden, og Markus han kunne fulgt henne til månen det er jeg sikker på, han er virkelig glad i storesøsteren sin.

Markus, det er din vakre gode storebror. Han er så liten enda at han ikke skjønner stort. Har du merket noen harde klapp på magehulen, etterfulgt av en herlig latter? Det er Markus ;-)

Er det en som lyser opp dagen vår, er det han. Blid som solen, tålmodig som få, men full av energi og begynner virkelig å få propell i rompa der hvor han fyker avgårde på alle fire.

Han har kanskje lært seg å gå, kanskje han sier noen ord også… innen du kommer ut til oss, men han er fortsatt ganske liten.

Latteren hans smitter godt og kommer nok til å lokke fram et smil etterhvert hos deg også.
Han er familiens lille ramp, og kommer nok til å gi deg litt inspirasjon til rampestreker som vil få mamma og pappa til å både le og rive av oss håret.

Jeg er sikker på at dere to kommer til å bli et radarpar, knoll og tott rett og slett ;)

Pappan din, han var vel like overrasket som meg, den dagen vi fikk vite at du var i magen min.

Vi følte vi allerede hadde hendene fulle, med de to små vi allerede hadde, Markus var jo bare babyen enda også… men det tok ikke lang tid før nyheten sank inn.. og vi bestemte oss for å brette opp armene og bare gjøre oss klare.

Pappan din er jeg sikker på at du tvinner rundt lillefingeren, (det er dessverre jeg som må ta strengerollen ;) ) Han kommer til å stille opp for deg, uansett. Han er engasjert, leken og veldig veldig snill.

Han den som tuller, leker og ruller rundt med Amalie og Markus, ja jeg er sikker på at du har hørt de når de driver på stuagulvet her, for da er det ikke akkurat stille. Klosser som raser, barnelatter i kor, en tullete pappa som krabber etter når Markus prøver å stikke av, en superkilen Amalie som ler så hun nesten tisser på seg, men alikevell ber om mer og mer og mer.

Det er han som er ute å baser i snøen med dere, og plasker og bader som en fisk i vannet når vi er på stranda.

Men han er også den du kan gå til om du trenger trøst, om du trenger råd eller bare en god klem.

Du har det godt i den trygge magehulen nå… passe varmt, og trangt og godt… og det er en stund til du kommer ut… men vi to.. vi har kjent hverandre i nesten 28 uker nå.

Selv om jeg har gjort dette to ganger før, er det like utrolig denne gangen også. Og kanskje mer virkelig.. siden jeg på en måte “vet” resultatet.

Jeg går å bærer på et menneske, en ny verdensborger.

Lik dine søsken, jo da, det kan hende… kanskje du får samme nese som de to andre, eller like nydelige blå øyne. Men du blir deg selv, en helt ny personlighet.. og den personligheten ser vi ikke før du har kommet ut.

Men alikevell, kjenner vi to hverandre på andre måter… sparkene dine (som det er forøvrig er mer trøkk i enn dine søsken) minner meg til stadighet om at du er der, kanskje kvepper du til når Markus kaster klosser vegg i mellom, reagerer når Amalie synger og bare turner rundt fordi du må trene for å bli stor og sterk.

Den voksende magen viser meg at du trives der inne, og at du blir større og større for hver dag som går.. (trenger bare ikke bli større enn din storebro før du kommer ut ;) )

Lukten og lyden av meg, kommer til å bety mye for deg, den har du hatt rundt deg hele ditt liv inne i magehulen.. og på den måten kjenner du meg.. og vet hvem jeg er.

Men jeg skal gi deg mye mer enn lukt og lyd… det skal jeg love deg.

Jeg skal gi deg alt hva en mamma kan og gjerne litt til, men du må dele ;) Jeg har allerede to som fyller opp hjerte mitt (vel tre har jeg jo, må ta med pappan din og ;) )

Men det fine med mammahjerte er at det vokser, så det er så absolutt plass til deg også.

Meg kan du alltid stole på, jeg skal være der når du trenger meg, og når du føler at jeg helst skulle latt deg være litt i fred ;)

Jeg skal være der når du tar dine første steg, når du skal lære å knyte skoene dine, når du har din første kjærlighetssorg, når du trenger meg mest og når du trenger meg minst.

Jeg kommer alltid til å være glad i deg. Uansett.

 

 

I skrivende stund turner du rundt i magen og dulter så magen hopper, det er noen uker igjen i magen.. heldigvis.. for ting er overhode ikke klart til at du skal komme, enda. Men i mars skal vi være så klare vi kan bli… men ha tålmodighet med oss, tre barn blir helt nytt for oss, men vi skal gjøre så godt vi kan.

Nå er det snart jul, og du sørger for at mamma blir den største julekula i huset.

Neste år.. feirer vi med tre små… da blir det liv da..

 

Vi gleder oss allerede.

 

 

22 uker og tiden flyr..

Jeg tenkte jeg rett og slett skulle skrive ned noen tanker nå…nå som jeg er ca halvveis..ja faktisk godt over også, er i skrivende stund 22 uker og 4 dager på vei..

i 22 uker og 4 dager har jeg hatt lille overraskelse i magen… hjelp som de ukene har flydd…

Men jeg husker den positive testen og sjokket den gav meg som om det var i går…

På hver eneste test som har lyst mot meg med et kryss, eller teksten gravid.. har tårene trillet.. men jeg skal ærlig innrømme at denne siste gangen, var det ikke gledestårer som rant ned kinna mine..

Å se det krysset igjen, det var det siste jeg hadde forventet og akkurat der og da, noe av det siste jeg ønsket.

Jeg kunne virkelig ikke tro at det var mulig (det kan jeg igrunn ikke enda heller…) Vi som har slitt sånn med å få de to små fantastiske vi har… og nå har jeg en overraskelse i magen….?! Første reaksjon til min mann var “nei nei nei nei nei det gåkke an”, han trodde rett og slett ikke på det han heller..

Og jaaaa…vi vet hvordan det gjøres..men vi vet også hva vi må gjøre for å eventuelt ikke lage barn.. men har virkelig funnet ut at ikke alt funker ;)

Tårene trilla vel i flere dager uten stopp.. men ettersom dagene gikk gråt jeg ikke bare for at jeg var uønsket gravid, men også pga sjokket, sjokket over å ha en overraskelse i magen… aldri i verden hadde jeg trodd at jeg skulle oppleve å bli overraskende gravid!

Vi snakket mye, mannen min og jeg..begge var enige.. å vurdere abort var uaktuelt for oss begge…
Det var jo i grunn ingen krise sånn sett, men vi var begge så fornøyd med familiesituasjonen vi hadde, og ikke minst…vil følte to barn var mer enn nok..

Jeg tenkte vel aldri tanken på å fjerne det, men slet veldig med å bli enig med meg selv, skulle jeg virkelig gjennom en svangerskap til? Treee barn..og de på fem år… hjelpes meg…galskap rett og slett…

Jeg tror ting skjer med en mening.. og lille overraskelse i magen, mente tydeligvis at det var plass til seg i familien vår…

Etter noen få dager med surrende tanker, bestemte vi oss for at dette måtte vi bare ta imot med åpne armer…
Mange ble like overrasket som oss når de fikk vite nyheten, noen reagerte akkurat slik vi trengte, men stormende jubel og glede, andre reagerte slik vi var redde for…
“EEEn tiiiil??” “eer dere gaaaale??”

skjønner jo at de ble sjokkerte, men noen ganger er det viktig å tenke over hva man sier ;)

Og midt oppi dette.. skulle vi faktisk gifte oss!

Bryllupsdagen kom jo.. jeg hadde ALDRI trodd jeg skulle gifte meg med en liten kul på magen…men det gjorde jeg altså :)

Så var det å vente til ordinær ultralyd.. og herremiiiiiin for en ventetid…. etterhvert som tiden gikk, ble jeg plutselig overbevist om at det feilte babyen noe.. dette virket på en måte too good too be true….

Men jommen skulle det vise seg, at i magen bor det en frisk baby… det måtte to ultralyder til for å få svar på akkurat det… men etter de to sniktittene fikk vi vite at det mest sannsynlig gjemte seg en liten frøken i magen..

Jeg sliter fremdeles med å forstå, forstå at det er en baby til på vei, at vi skal bli fem i familien..en skikkelig storfamilie… at vi skal få ei lita jente i 2012, at vesle Markusen vår, som er knappe 14 måneder nå…skal bli storebror om fire måneder.

Jeg gruer meg, og gleder meg.. gruer meg til å kjenne og føle på kaoset som vil oppstå den tiden vi trenger på å finne oss tilrette i vår nye familie, gleder meg til å bli kjent med barnet jeg aldri trodde jeg skulle få, gleder meg til å se stoltheten i øynene på den kommende storesøster som gleder seg noe vanvittig, gleder meg til å bli en travel trebarnsmamma som stadig lever i et kaos ;)

Men må innrømme jeg ikke har tenkt så mye på det enda, jobber enda med å forstå at det er en levende baby der inne… en egen personlighet som skal være med på å fylle vår familie…

Jeg prøver å leve litt i nuet….dette svangerskapet er det tøffeste jeg har vært gjennom… mye kvalm i starten, tidlig bekkenløsning, og den voksende magen har vært vanskelig å takle.. ikke bare er jeg stor fra før, men var overhode ikke forberedt på å begynne å vokse igjen nå så kjapt..

Jeg har verdens beste mann, som virkeig stiller opp, både for barna meg og huset.. vasker hus og steller barn..og hjelper mor..
Men det merkes jo at et slitsomt svangerskap også er slitsomt for parforhold… heldigvis.. er det bare en fase..og denne kommer vi oss gjennom…det er vi sikre på begge to.. tøft nå.. ja.. men vi er heldigvis unge… ;)

Ja det ble jo litt dette,har jo tross alt lagt 22 uker bak meg, så ikke rart det har bygd seg opp noen tanker ;)

En ting er iallefall sikkert…

Jeg blir den heldige eier av den største julekula i år ;)

Hunderfossen..

Et meget forsinket innlegg, men vi har altså vært i Hunderfossen! Og gjett om vi hadde det moro både stor og liten :)

Koste oss virkelig!

Vi fikk selskap av supertante Elin og Superonkel Morten…veldig kjekt for både stor og liten.

Det viser seg at vår veslefrøken ikke er så liten når det kommer til karuseller…for er det ei som virkelig elsker det så er det henne.
Kastet seg ut i det meste uten frykt eller et liten sneeeev av å være skeptisk… mor derimot ;)

Slenger inn et knippe av bildene fra den store dagen :)

enjoy:

(noe galt med pc…så fikk ikke redigert bildene før de ble lagt ut)

 

Selvfølgelig starter vi dagen på Hunderfossen med å bli en skikkelig prinsesse…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Amalie får ansiktsmaling

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Barnevaktene våre <3

 

 

 

 

 

Vannraftig var moro for alle :)

(seee hvor fint det er i bakgrunn her da)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høøyt oppi tårnet med Onkel

 

 

 

 

 

 

 

 

Amalie og Supertante i farta

 

 

 

 

 

 

 

weeeeeeeee

 

 

 

 

 

på trampolina

 

 

 

 

 

Markus Utforsker bakken litt..

 

 

 

 

 

 

 

Vasker etter gull

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dyp konsentrasjon

 

 

 

 

 

 

 

Jammen er Amalie og Markus heldige som har så vakre tanter <3

 

 

 

 

 

 

 

Amalie lager stoooore såpebobler

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var på denne Amalie overrasket oss stort…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gjett om a mor hadde hjerte i halsen..

Og far begynte å bli litt grå ;)

 

 

 

 

En super dag ble det iallefall…og tilslutt…

 

en hilsen fra trollet:

 

Ett nytt år har kommet, et gammelt forbi.

Da var det jammen slutt på 2010. Året har gått fort, som alle andre år, mye har skjedd, mange minner har jeg :)

På godt å vondt er 2010 et år jeg alltid kommer til å huske. 2010 er året hvor jeg ble to barnsmamma, operert for første gang, var i Kristiansand Dyrepark for første gang, vant en stoooor premie for første gang, feiret jul hjemme alene for første gang….ja minnene er mange, noen store noen små.Noen gode noen vonde.

 

Året avsluttes alltid like koselig, julen er den tiden av året jeg gleder meg til og storkoser meg i.
Ble ikke mye blogging i julen, men tenkte jeg skulle oppsummere vår koselige høytid med noen bilder:

Pepperkakebaking hos Bestemor


Oldemor og Markus

Vårt julehus.


Islyktene vi har laget, i en av desembers blåtimer.


Stemningsbilde, en av våre gamle gode utelykter ;)


Vårt Harryjuletre ;)


Julenuss fra storesøster


Mine to små skjønne på julaften


Mange pakker selv om vi var bare oss fire ja

Amalie fikk Rosenborgdrakt av Bestefar i Trondheim


To nydelige solnedganger i desember

Noen forsøk på bilder på nyttårsaften, bare så synd jeg bare har en dag i året å øve på ;)


Et av storesøster mange danseoppvisninger i jula


Markus har oppdaget en meget kjekk gutt i speilet.

Og fått noen smaksprøver ;)

 

39 uker..

Og det er ingen vei tilbake…

Lillebror ligger klar i magen og bare venter på å komme ut… hva han venter på? Vel, han er vel klar nå… Han venter vel bare på det perfekte tidpunkt. Når det er? Vel, det er det bare han som vet ;)

Er rart å tenke på at svangerskapet snart er slutt, mest sannsynlig mitt siste svangerskap. To barn, to voksne…to gutter og to jenter..balanse i familie, et fang til hver, tid til alle sammen..

Dette svangerskapet har vært en bumpete vei, med mange krappe svinger. Har rett og slett hatt det tøft. Først og fremst overrasket det oss veldig, at lille vikingen skulle velge å finne veien til magen min akkurat da..ja det kan jeg enda ikke fatte. Jeg var veldig syk, hadde masse smerter og tok en liten overdose med smertestillende alt for ofte. Men, desember 09 var tydeligvis tiden inne for at en ny spire skulle ta plass.

Ikke etter mange ukene i magen ble jeg enda dårligere, og jeg måtte gjennom en operasjon..en lang og tøff operasjon… masse apparater inni magen min, men alikevell, lille viking klamret seg fast.

Så begynte kvalme, energiløshet osv.. men etter noen uker… begynte jeg straks å føle meg i bedre form (bortsett fra bekken som knirket og knarket)

Alikevell… følte jeg ikke den lykken, den gleden

Uten å gå for mye inn på det…

Svangerskapsdepresjon….

Heldigvis får jeg god hjelp..vi får god hjelp… og vi har mange rundt oss til etter lillebror kommer ut.

Nå sitter jeg her, med en vanvittig kul på magen….og manner meg opp…

Jeg gruer meg til han kommer, men samtidig, kan jeg nesten ikke vente..

er så lei av å grue meg…

på ferie jeg gitt :)

først og fremst vil jeg si tusen tusen takk for alle koselige kommentarene på forrige innlegg..tuuuuuusen takk :)

nå sitter jeg faktisk tilbakelent i en sofa i Trondheim og nyter stillheten i leiligheten til Pappa…

Amalie sover og resten av gjengen er på fotballkamp..har gløttet over på kampen..og ser at rosenborg banker lyn i dag gitt..moro for sambo det..å være med på en kamp med seier :)

Å hoppe rett fra ferie etter nimi er vel kanskje ikke det smarteste…. det krever ganske mye planlegging…. har ikke tryna skikkelig enda… men har en del å lære enda gitt…spes når jeg er på farten…

men planlegging er stikkordet…og planlegging er noe jeg må lære meg… men har faktisk gjennomført “halvtimen” (om noen lurer på hva halvtimen er..spør ;) ) på søndag…på ferie..og har planlagt trening iallefall…ikke noe superpuls trening..men en tur hver dag står på skjema…og så er det mulig at jeg prøver å få til en joggetur alene en av dagene for å få opp pulsen litt…

herregud..her sitter jeg faktisk å bekymrer meg for at jeg ikke har fått opp pulsen på noen dager….snakk om endring av livsstil ja he he!

Kostholdet kunne nok gått litt bedre..men har heller ikke der falt skikkelig på snørra…er flere fristelser som stiller seg i kø når man er på ferie og ikke kan kontrolere hvert eneste måltid selv…

men ferie er ferie…og jeg får gjøre det beste uttav det…

Turene hjelper jo på litt forhold til kcal inn og kcal ut ;)

Håper alle har det bra der hjemme… :D

bryllup er jammen stas…

som dere vet (iallefall dere som leser bloggen ;) ) så er det bryllup som har stått på planen denne helga…og jammen var det stas…

Det var så utrolig godt å få pynte seg skikkelig…spes etter snart 12 uker i treningsklær og hestehale..

Kjole fikk jeg lånt meg her på campen av ei kjempe dame…eeeelsker den kjolen ;) og fikk ei god vennine på besøk som dullet og stelte med meg..fikset meg på håret..ble kjempe fornøyd! og jammen trådde hun ikke til og sminket meg også :D

det eneste dumme er….jeg glemte kamera..så det finnes ingen bildebevis på hvor smashing (*kremt*) jeg var..

Pappa og min stemor var barnevakt i helga..og det var også stor stas, jeg selv synes det var veldig godt å se de igjen,  og det virket som om de synes det var godt å se meg og mine forandringer også :)

nå er det to fulle uker igjen på campen… skal bruke de så godt jeg kan…for nå går det jammen fort mot å “klare seg selv”

jeg gleder meg sååå..

til helgen :) og den starter i morgen!!!

har hatt to fine dager nå..var hjemme en tur i går…trengte det etter en dag med litt snørr og tårer…godt å være hjemme i sitt vandte og bare koble litt av :)

Dagen i dag har flydd unna… hadde en liten økt tidlig på morgenen i dag..så hadde vi skolekjøkken…lærte å lage magre dipper og sauser..og jeg har en ting å si til det…NAM…. det var det mye godt altså!!!

avsluttet dagen med å ha litt motivasjon og mestring med vår alles kjære psykolog… nå er det som tidligere nevnt, mye fokus på hjemreise…og til neste opphold her (oppfølging etter 16 uker hjemme) skal vi sette oss et mål som vi skal jobbe mot..og jeg satte meg det målet i dag…jeg er jo ikke ferdig med vektnedgangen når jeg kommer hjem,,og jeg håper på 7 kilo til på de ukene jeg har hjemme før jeg skal tilbake hit :)

struktur er jo noe som skal intre i min hverdag nå…og det blir en spennende utfordring… jeg gleder meg..og gruer meg ;)

avsluttet dagen i dag med spinning ala nina…. hadde overhode ikke lyst før jeg gikk..men etter fem min var det godt ¨å sitte der jeg satt gitt :D

såh..nå er det senga….gleder meg masse til helga..i morgen kommer pappa og stemor på besøk…de skal ta en titt på bobla mi her..og passe jenta mi mens jeg og sambo koser oss i bryllup <3

Nå er det ikke lenge til jeg kommer hjem å plager dere igjen folkens ;)

Nattinatt :-*

Dagens Aktivitet:

1 time med lett blanding på styrkerommet

1 time spinning ala Nina

Dagens Takknemligheter..

snaaaaart helg :)

jif

spinning

salat

vann


Det er i hode alt sitter…

og av og til sitter det veeeldig godt der…sitter stuck, selv om man gnikker og gnur vil det ikke bort…

Noen ganger er det bra….andre ganger ikke fult så bra…

Da sitter jeg i senga her på nimi igjen da…kan innrømme jeg er sleten ja gitt…. har hatt to spinningtimer i dag… og det merkes i beina…og hode ;)

Forberedelsene for å reise hjem har begynt…legetimer, samtale med idrettspedagoger, livsstilsmanifestet, blodprøver og tester… man må innse at man skal hjem…jeg kan faktisk si at jeg synes at tiden har gått fort.. og har mest lyst til å skyve hjemreise tankene litt foran meg foreløpig…meeen da gjør man seg selv en bjørnetjeneste…

virkeligheten er at jeg sitter hjemme min egen sofa om 21 dager…21 DAGER!!  vet at de dagene ikke akkurat kommer til å fly avgårde..men det er i grunn greit…. for jeg trenger de dagene…jeg føler meg ikke klar for å reise hjem nå…

men jeg må…

oj oj oj…alvor her i dag gitt…

sorry alvoret her folkens…men er det en tankelufteplass så er det det…

er forresten stille fra dere om dagen…gi gjerne et lite pip da ;)

dagens aktivitet:

2 timer spinning

Dagens Takknemligheter:

veldig gode ord fra ei her..

gode ord fra han hjemme

Musikk!


nedtellingen har begynt…

nå er det tre hele uker og to dager igjen med trening her…. det er pokker ikke lenge altså..iallefall ikke når en sammenligner med hvor lenge jeg har vært her..

har vært hjemme i helga…og gud så godt det er altså…. det eneste som er synd er at jeg bruker så lang tid på å koble av..og tiden går alt for fort… så når jeg endelig klarer å slappe av 100% er det lørdagskveld og jeg skal straks tilbake til nimi….

helgen har vært knall…vært mye på farten og det har stadig skjedd noe.. vært mye sammen med amalie…feiret burdag med svigers og avsluttet helga med litt alenetid med sambo…

Nå er det en ny uke…  og nye muligheter…det er en noen teori timer osv..så det ligger duket for litt egentrening…. så får vi se hva uken bringer…pappa kommer på besøk til helgen…gleder meg til å vise han bobla mi… så han vet hva jeg snakker om når jeg snakker om nimi… lørdag er det duket for bryllup..og det gleder jeg meg veldig til..blir godt å pynte seg litt og feire den store dagen med det nydelige paret som skal gifte seg ;)

nåh er det senga straks…

håper alt er bra med dere hjemme..

Takknemligheter:

paracet

gode venner som lytter når en trenger det..

min lille nydelige familie…

klemmer når man trenger det..

helg helg HEEELG!